Refleksjonsnotat

I dette prosjektet har vi jobbet med å lage en blogg med innhold fra naturfag og helsefag. Vi har brukt 4 uker på prosjektet, og i løpet av denne perioden har vi lært mye nytt, vi har hatt forsøk, laget mat og gjort annet praktisk arbeid. Selve oppgaven inneholdt seks forskjellige oppgaver som skulle bli forskjellige innlegg på bloggen. En av oppgavene er å skrive et refleksjonsnotat og det skal inneholde: sammendrag av hva vi har lært, samarbeid i gruppa, tanker om tverrfaglig prosjekt, for lite/for mye/passe med tid til prosjektet og til slutt hvilken karater vi tro vi får.

I løpet av denne perioden har vi lært mye. Vi har lært om næringsstoffer, fordøyelsesorganene, nevnt de viktigste enzymene og hvordan fordøyelsessystemet funker. Vi har hatt forsøk for å påvise de forskjellige næringsstoffene, der vi testet blandinger. Et annet forsøk vi hadde var et forsøk med spytt og næringsstoffer. Vi har også lært om disakkarider, monosakkarider og polysakkarider. Protein har vi også lært om.

På gruppa har vi jobbet godt sammen alle sammen. Vi har fordelt arbeid litt ulikt utfra hvilken oppgave vi var på, men alle har jobbet godt med bloggen, og vi har jobbet godt sammen. Vi begynte på oppgavene med en gang vi fikk oppgaveteksten og ble fort ferdig med oppgavene. vi har vært forberedt til hver time, og har jobbet effektiv i løpet av prosjektet.

Dette prosjektet har vært spennende og det har vært gøy å ha en tverrfaglig oppgave. Når man har samme tema i to fag er det veldig praktisk for oss elever at det kun er en oppgave om temaet. Denne oppgaven var omfattende, men samtidig morsom å jobbe med. Vi fikk 4 uker på prosjektet og dette var god nok tid. Vi har jobbet i hver eneste time, og gruppa har brukt tiden godt.

Annonser

Logg fra prosjektet

Mandag 05.02.18  

Oppstart av oppgaven, vi fikk møte studenten vi skulle ha de neste ukene. Denne dagen ble vi bare introdusert for oppgaven, men fikk ikke startet på oppgaven.  

Tirsdag 06.02.18 

Disse timene fikk vi jobbe hjemme og finne informasjon om casen vår som var ungdom i vekst.  

Onsdag 07.02.18  

Vi gjorde forsøk, og i forsøket skulle vi finne sukker, stivelse og protein. Vi testa yoghurt for å sjekke om det inneholdte sukker, vi testet brødstick for å sjekke om det inneholdt stivelse, og til slutt testa vi egg for å teste om det inneholdt protein.  

Torsdag 08.02.18 

Denne dagen startet vi med helse og da fortsatte vi med casen vår som var ungdommer i vekst. Etter det hadde vi naturfag og da hadde vi undervisning og på slutten av timen fikk vi tid til å skrive rapport fra forsøket på onsdag.  

Mandag 12.02.18 

I naturfagstimen planla vi forsøket som vi skal gjennomføre på onsdag. dette forsøket er det samme som gjorde forrige onsdag, men denne gangen skal vi teste nye ting. I helsetimene hadde vi teori og jobbet videre med å planlegge måltidet som vi skal gjennomføre etter ferien.  

Tirsdag 13.02.18 

Gjorde ferdig oppgaven om casen og oppgaven hvor vi skulle velge to sykdommer som vi skulle presentere, sammenlikne og finne ulikheter. Vi skrev også på logg, og startet på oppgave 2. 

Onsdag 14.02.18 

Nytt forsøk, testet kylling for å påvise protein og pasta for å påvise stivelse. Fortsatte på rapporten. Tok flere bilder.  

Torsdag 15.02.18 

I helsetimen planlagte vi måltidet som vi skal lage etter ferien. I naturfagstimene jobbet vi videre med rapporten og hadde et kort møte med Beate.  

Mandag 26.02.18 

I naturfagstimen hadde vi et forsøk om spytt. Vi testet potetmel med og uten spytt. I helsetimene hadde vi teori om fordøyelsesorganene, og så litt på hva vi kunne skrive om på plakaten vår om fordøyelsessystemet. 

Tirsdag 27.02.18 

I helsetimene jobbet vi med små ting som vi hadde igjen til bloggen. Vi begynte på plakaten, skrev om noen av organene i fordøyelsessystemet.  

Onsdag 28.02.18 

I naturfagstimene jobbet vi med fordøyelsessystemet. Ble ferdig med å skrive om alle organene, de viktigste enzymene og om næringsstoffene.  

Torsdag 01.03.18 

I helsetimen jobbet vi med forskjellige oppgaver til bloggen. I naturfagstimen jobbet vi med oppgave 2 som er fordøyelsessystemet, kopierte og klipte ut alt.  

Mandag 05.03.18 

Lagde mat og skrev et innlegg om det i helsetimene. Vi gjorde ferdig plakaten om fordøyelsessystemet og la den ut på bloggen. I naturfagstimene begynte vi på refleksjonsnotatet.   

Onsdag 07.03.18 

Denne dobbelttimen gjorde vi ferdig refleksjonsnotatet. Vi så også på alle målene, om vi hadde med alt vi skulle ha med i bloggen.  

Torsdag 08.03.18 

Gjorde ferdig bloggen, la ut alt som skulle bli lagt ut. Vi fylte også ut hverandrevurdering.  

Annonser

Mat til casen

 

Casen vår var en ungdom i vekst. Vi skulle lage et måltid som passer til denne brukergruppen. Måltidet inneholdt kylling, ris, brokkoli og gulrøtter.

Matlagingen gikk fint, kyllingen ble fint stekt, risen ble akkurat passe kokt og grønnsakene ble kokt perfekt.

 

Annonser

Rapport til forsøk FYR-prosjekt

Introduksjon

I dette forsøket skal vi teste om det er stivelse i pasta, sukker i yoghurt og protein i kylling. Vi valgte disse matvarene fordi vi tror det blir resultater ut av dem. I matvarene er det mange forskjellige ingredienser og derfor tror vi at vi kan få resultater av stivelse, sukker og protein. Det vi tror er at det er protein i kylling, sukker i yoghurten og stivelse i pastaen. Det vi tror kommer til skje er at vi ser noe forskjell på konsistensen og at massene skal skifte farge.

Teori

Karbohydrat: er et organisk stoff og kan også kalles sakkarider. De blir delt inn i tre grupper og det er monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Karbohydrater er energirike forbindelser, og er en viktig energikilde for kroppens celler. Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen.

Tegning av et monosakkarid, disakkarid og et polysakkarid

Protein: finnes i alle levende organismer. Proteiner er store molekyler og de består av lange kjeder av aminosyrer. En aminosyre er en organisk syre med aminogruppe. Protein utgjør en viktig del av det byggematerialet som cellene i organismene er bygd opp av.

Tegning av protein

 

Metode

Jodtesten: tester om det er stivelse i en matvare. Vi brukte 2-3 dråper jod. Matvaren vi testa var pasta. Først tok vi pastaen i et reagensglass og blandet det i vann. Etter det puttet vi i 2-3 dråper med jod og blandet det sammen.

Benedicts løsnings test: brukte vi for å sjekke om det var sukker i matvaren. Vi testa yoghurt og det vi gjorde var å blande yoghurt med vann i et reagensglass. Etter det putte vi i 2 dråper Benedicts løsning også satt vi det i vannbad.

Biurettesten: bruker vi for å sjekke om det er protein i matvaren. Matvaren vi testa var kylling. Det første vi gjorde var å blande kyllingen med vann. Etter det blandet vi inn like mye natronlut (NaOH) som matvare også blandet vi inn 2-3 dråper kobbersulfat.

 

Bilde av reagensglassene

kylling                                                pasta                                                 yoghurt

 

Resultat

Fargen har blitt lys lilla. Massen har fått en lilla/svart farge på toppen. Her skulle fargen blitt brun/oransje men den ble grå.

Disse bildene er av matvarer som er en blanding av mange forskjellige stoffer. Fra bildene som viser rene løsninger tilsatt testreagens vet vi at fargeendring betyr at blandingen inneholder protein, glukose eller stivelse. Eksempler på dette kan du se under.

 

 

 

 

 

 

 

Diskusjon

Når kyllingen ble lilla påviste vi at det var protein i stoffet. I hypotesen trodde vi at den ville skifte farge fordi det står i læreboka, og som kontrolltestene viste, at når man påviser protein vil fargen bli lilla. Konsistens på kyllingen ble tykk og det så litt ut som en tykk lilla gugge.

Pastaen ble lilla/svart på toppen når vi testa om det var stivelse i den. Vi trodde i hypotesen vår at den ville endre farge og konsistens. I læreboka sto det at det ville bli et sort lag på toppen av massen, og som kontrolltestene viste, og det gjorde det. Konsistensen endret seg ikke noe.

Yoghurten ble en annen farge enn vi trodde i hypotesen vår, men den bytta farge fra rosa til grå. I hypotesen trodde vi den skulle bli brun/oransje fordi det står i læreboka, og kontrolltestene viste, at når vi påviser glukose så blir resultatet slik. Vi testa om det var sukker i blandingen, men vi fikk ikke det resultatet vi skulle få så vi fikk ikke påvist det.

Konklusjon

I dette forsøket testet vi om det var stivelse i pasta, protein i kylling og sukker i yoghurt. Vi brukte forskjellige metoder for å påvise de forskjellige næringsstoffene, og vi fikk 2/3 riktig resultater i forhold til hva læreboka sa. Vi påviste stivelse og protein, men vi fikk ikke påvist glukose.

 

Munnhulen

I dette forsøket skulle vi teste stivelse og glukose av en blanding av vann og potetmel med og uten spytt. Metodene vi brukte heter Jodtest (stivelse) og Fehlingstest (glukose). Resultatet av Jodtesten med spytt viste mer stivelse enn uten spytt. Resultatet av Fehligstest skulle blitt gul i bunnen, men ble blå isteden. Resultatet av Fehlingstest med spytt ble mer blå enn den uten.

Dette er bildene fra forsøket. Det første bilde er fra Fehlingstesten og det andre bilde er fra Jodtesten.

 

Bulimi og anoreksi

Bulimi

Det er en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen din. Personer med bulimi bruker mye tid til å tenke på mat og vekt. De kjenner på en frykt for å legge på seg, denne frykten påvirker forholdet til mat. De vanligste kjennetegne og symptomene er at man overspiser for å så kaste opp maten for å unngå at man går opp i vekt. Å kaste opp kan gi følelse av kontroll, men dette er kortvarig. Etter hvert kan dette ta mer og mer over livet til de som har bulimi.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Etter behandling er det heldigvis mulig å bli frisk fra sykdommen.

Etter en stund kan bulimi utvikle seg til å gi deg alvorlige helseplager, eksempler på dette kan være:

  • Halsbrann og emaljeskader på tennene
  • Muskelkramper og dårligere syn
  • Hjertebank
  • Sprukket spiserør
  • Halsbrann og blødninger (noen kaster opp blod)
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelser på grunn av ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmiddel.

Etter en behandling kan det gi deg bedre selvfølelse og normalisere forholdet til mat igjen.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/bulimi

 

Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig. Kjennetegn er frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektige når dem egentlig er undervektige. Det mest synlige symptomet er undervekt. Det handler også om selvfølelse. Mage som har anoreksi føler skam og har dårlig samvittighet. Så når de sulter seg kan det gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. De tror at vekttap er nøkkelen til et bedre liv.

Anoreksi kan føre til alvorlige helseplager som i verste fall kan føre til død:

  • Unormal hjerterytme
  • Hjerteproblemer
  • Hjertesvikt
  • Beinskjørhet
  • Problemer med å bli gravid
  • Tap av menstruasjon
  • Hodepine
  • Synsvansker

Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/anoreksi

 

Sammenlikning av bulimi og anoreksi:

Bulimi og anoreksi er begge spiseforstyrrelser og er en alvorlig medisinsk tilstand. Likhet mellom sykdommene er at du frykter å gå opp i vekt, og begge tilstandene misbruker legemidler som for eksempel avføringsmiddel. Like symptomer er unormal hjerterytme, og begge sykdommene kan føre til død. Begge sykdommene kan også føre til dårligere syn.

 

Kjennetegnene hos bulimi er at de overspiser for så å kaste opp maten de spiser. Dette gir dem følelsen av kontroll. Kjennetegn hos anoreksi er at de spiser lite og ofte trener mye for å gå mest mulig ned i vekt. De tror da at de er overvektige når de egentlig er undervektige og de som har anoreksi føler på en skyldfølelse og å sulte seg gir dem følelsen av kontroll.

En ungdom i vekst

Vår case er en ungdom i vekst og i denne oppgaven skal vi lage ett måltid som passer for en ungdom i vekst. Måltidet må inneholde mer næringsstoffer enn til en vanlig person som ikke er i vekst. Måltidet vårt skal inneholde kylling, ris, brokkoli og gulrøtter. Vi har valgt å ha dette i måltidet vårt fordi det er det som er anbefalt fra kostholdsråd.

For at næringsbehovet skal dekkes er det anbefalt å spise 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker, og å ta tran eller fiskeoljekapsler hver dag. Det anbefales også å spise brød eller kornprodukter som er basert på fullkorn til minst to måltider daglig. Man skal helst også innta fisk, kylling eller rent kjøtt til middag, og drikke eller spise minst 3 porsjoner magre melkeprodukter per dag, men ellers vann som drikke.

Vårt måltid inneholder kun produkter som hører til det kostholdsrådene anbefaler oss. I tabellene under har vi skrevet inn de forskjellige næringsstoffene i matvarene vi har i måltidet vårt.

 

Næringsstoff Pr 100 g spiselig vare
  Kyllingfilet u/skinn
Energi 445kJ
Energi 105kcal
Fett 1,0g
Hvorav:

mettede fettsyrer

0,3g
enumettede fettsyrer 0,3g
flerumettede fettsyrer 0,2g
Karbohydrater 0g
hvorav sukkerarter 0g
Protein 24g
Salt 0,1g

 

 

Næringsstoff Per 100g 
Ris boilin-bag
Energi 524kJ
Energi 123kcal
Fett

Hvorav:

Mettede fettsyrer

0,2g

 

0g

Karbohydrat

Hvorav:

Sukkerarter

27g

 

0g

kostfiber 0,8g
Protein 2,9g
Salt 0g

 

Næringsstoff Mengde Enhet
Gulrøtter kokt 
Spiselig del 86 %
Vann 89 g
Kilojoule 151 kJ
Kilokalorier 36 kcal
Fett 0,1 g
Mettede fettsyrer 0 g
Trans-umettede fettsyrer 0 g
Cis-enumettede fettsyrer 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer 0,1 g
Omega-3 0 g
Omega-6 0,09 g
Kolesterol 0 mg
Karbohydrat 6,7 g
Stivelse 0,2 g
Mono- og disakkarider 6,5 g
Sukker, tilsatt 0 g
Kostfiber 2,7 g
Protein 0,7 g
Salt 0,1 g
Alkohol 0 g
Vitamin A 510 RAE
Retinol 0 µg
Beta-karoten 6120 µg
Vitamin D 0 µg
Vitamin E 0,6 alfa-TE
Tiamin 0,04 mg
Riboflavin 0,02 mg
Niacin 0,6 mg
Vitamin B6 0,03 mg
Folat 7 µg
Vitamin B12 0 µg
Vitamin C 3 mg
Kalsium 28 mg
Jern 0,3 mg
Natrium 32 mg
Kalium 298 mg
Magnesium 12 mg
Sink 0,3 mg
Selen 0 µg
Kopper 0,05 mg
Fosfor 29 mg
Jod 2,7 µg

 

Matvaretabellen – liste over næringsinnhold for valgte matvarer

Næringsstoff Mengde Enhet
Brokkoli kokt 
Spiselig del 86 %
Vann 89 g
Kilojoule 126 kJ
Kilokalorier 30 kcal
Fett 0,3 g
Mettede fettsyrer 0 g
Trans-umettede fettsyrer 0 g
Cis-enumettede fettsyrer 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer 0,1 g
Omega-3 0,12 g
Omega-6 0,05 g
Kolesterol 0 mg
Karbohydrat 2,1 g
Stivelse 0 g
Mono- og disakkarider 2,1 g
Sukker, tilsatt 0 g
Kostfiber 3 g
Protein 3,2 g
Salt 0 g
Alkohol 0 g
Vitamin A 52 RAE
Retinol 0 µg
Beta-karoten 630 µg
Vitamin D 0 µg
Vitamin E 0,6 alfa-TE
Tiamin 0,03 mg
Riboflavin 0,05 mg
Niacin 0,4 mg
Vitamin B6 0,04 mg
Folat 32 µg
Vitamin B12 0 µg
Vitamin C 47 mg
Kalsium 46 mg
Jern 0,7 mg
Natrium 11 mg
Kalium 372 mg
Magnesium 21 mg
Sink 0,5 mg
Selen 0 µg
Kopper 0,06 mg
Fosfor 76 mg
Jod 0 µg